livet

Publisert:

IMG_3871

Du vet en sånn dag, en sånn dag der du hadde alt planlagt og tilrettelagt. Du har hundre ting du ønsker å bli ferdig med og du tror oppriktig at du kommer deg gjennom hele lista i løpet av dagen. Dagen idag starta sånn her, bonden har reist på guttetur og jeg hadde sett for meg å være ferdig med mailboks, lage en presentasjon, husvask, stelle med hønene, vindusvask, brødbaking, øve på zumba og laga en sånn god, sukkerfri karamell….FØR klokka 12.00. Ja, jeg var overbevist om at alt dette skulle jeg være ferdig med til lunsj. Jeg liker å ha litt ambisjoner, men sånn har det altså ikke gått..

Det begynte vel egentlig allerede i går kveld. Jeg sovna selvfølgelig sammen med treåringen og våkna i halv ti tiden som en zombie. Jeg hadde ikke sjans til annet enn å legge meg for natten. Så kommer jeg plutselig på at jeg har glemt å skifte filter på melketanken klokka 21.30, eller var det nok å gjøre det klokka 19.00? Jeg klarer ikke å huske på hva bonden sa til meg før han dro og blir liggende lenge å spekulere på dette. Midt på natta våkner jeg av et vræl, hun på 1 1/2 år er våken, snørrete og sikkert uggen i halsen. Jeg tenker at det er lurt å ta henne med  i senga mi. Akkurat i det jeg kommer inn på soverommet med hendene fulle ser jeg at han på 3 år ligger faretruende nært kanten av senga. Jeg rekker å tenke åh-ååå….dunk! Der rulla han utenfor og våkner med et enda høyere vræl enn det lillesøstra gjorde.

Da begynner selvfølgelig lillesøster å vræle igjen når jeg må legge ned henne for å løfte opp storebroren. Når hun vræler, vræler storebror enda høyere, og sånn lå vi da. Det føltes som flere timer, men vi må ha sovna til slutt. For jeg våkna av et gisp i 7-tia. Da hadde lillesøster lagt seg godt til rette oppå halsen min og jeg tror jeg var sekunder unna ei besvimelse. På min andre side kjenner jeg en varm og klam kropp. Storebror. Når jeg kjenner nærmere etter er vi alle gjennomvåte, lakenet er vått, dyna og putene. Jepp, vi holder i hvertfall varmen når vi samsover.

Morgenstellet kan jo være mye annet enn idyllisk, men idag gikk det faktisk ikke så verst. Selv om lillesøster hadde levert en skikkelig dose og vi var tom for bleier. Jeg hadde kjøpt nye, men de lå i bilen, bilen sto i garasjen. Lillesøster rakk heldigvis bare å tisse en gang på gulvet mens jeg var ute.

Etter mye om og men kom vi oss i barnehagen og vel hjemme igjen kjenner jeg at halsen og hodet verker så en rolig stund var påkrevet.

 Nå sitter jeg her foran datan med en kaffekopp, uggen i halsen, ingen brøddeig til heving, en haug med uåpnet mailer og ikke nok ingredienser til disse deilige sukkerfrie karamellene. Men det er dette som er livet folkens, det har jeg lært meg på mine knappe 30 år. Jeg planlegger, ting skjer som gjør at planen blir vanskelig å følge. Det er LIVET som skjer, så jeg bestemmer meg for å nyte disse uplanlagte hendelsene. Det er jo de som er morsomme!

NÅ! Fjøs og høner kaller på meg.

Er det forresten noen som kjenner seg igjen, eller har noen gode historier å dele?

 

2 responses to “livet

  1. Haha! God lesing. Til og med jeg kjenner meg igjen, og jeg har kun meg selv å tenke på? (Gunnhild greier seg tross alt selv) God helg!

Legg inn en kommentar